Agathe og Amerika!

To ganger fikk Agathe Backer Grøndahl tilbud om å dra til Amerika. Hun avslo begge gangene, men hva var det egentlig hun takket nei til? Her kommer en liten analyse av Agathes aktuelle Amerika-alternativer. Etter tre års studier hos Theodor Kullak i Berlin, vendte frøken Backer hjem til Christiania 21 år gammel, i 1869. DebutkonsertenFortsett å lese «Agathe og Amerika!»

Historien om et bilde

Blir du med på en oppdagelsesreise? Jeg håper du sitter godt! I studietiden fikk jeg seks somre som spillende omviser på Ringve museum i Trondheim. Den rundt 150 år gamle store sveitservillaen som utgjør hovedåstedet for omvisningene var (og er) et skattkammer av stort og smått. Rom etter rom er fulle av instrumenter, tidsriktig interiør,Fortsett å lese «Historien om et bilde»

Om menn og gammalost

Denne historien begynner med DnS! Med flere bokstaver: Den norske Studentersangforening. Koret som ble stiftet i 1845 med Henrik Wergelands begravelse som første oppdrag og Halfdan Kjerulf som korets første dirigent. Da Carl Høgset tok over koret i 2012 fikk jeg følge med på lasset (jeg var allerede fast akkompagnatør for Grex Vocalis) og fikkFortsett å lese «Om menn og gammalost»

Velkommen til 2021/22-sesongen!

Sesongen er herved lansert! Oslo-filharmoniens sesong? Operaens? Neida, konsertsesongen til mitt lille enkelpersonforetak! I stedet for å jobbe prosjektvis presenterer jeg nå konsertprogrammer for hele det kommende året. Mer forutsigbarhet for meg og lettere å velge for dere! Her følger konsertene jeg spiller det kommende året: Backer Grøndahl var en av de mest omtalte personeneFortsett å lese «Velkommen til 2021/22-sesongen!»

Konservative gamle menn, lenge leve(r)!

En person som dukker opp i omtrent alt jeg har vært borti av norsk musikkhistorie er Otto Winter-Hjelm. Ikke så rart, for han levde lenge, og var en særdeles geskjeftig type. Spesielt etter alle møtene med ham i forbindelse med mitt pågående Agathe Backer Grøndahl-prosjekt skjønte jeg at her må jeg sette meg ned ogFortsett å lese «Konservative gamle menn, lenge leve(r)!»

Teaterattentatet

Skyt ikke dirigenten! (Og spill for all del ikke «Ja, vi elsker» i moll.) Det er mye artig fakta der ute, og en type som dukker opp stadig vekk i mine mer norskorienterte musikkhistorieeskapader er Per Winge. Han dirigerte koret jeg synger i, KSS (Kvindelige Studenters Sangforening), fra 1912 til 1928, dessuten fikk han oppgavenFortsett å lese «Teaterattentatet»