Denne uka hadde jeg premiere på min helt nye konsert med tittelen Europa 1901. Vanligvis velger jeg meg ut en komponist når jeg lager konsertforestillingene mine. Denne gangen har jeg gjort det litt annerledes og valgt meg et år som tema for konserten.
Hvorfor akkurat dette året? Det begynte strengt tatt med en programendring som måtte skje på kort varsel. Endelig skulle jeg nemlig få laget en konsert om én av mine favorittkomponister, Sergei Prokofiev. I det jeg skulle gå i gang med å booke høstens konserter, kom Russlands invasjon av Ukraina. Selv om Prokofiev ble født i Ukraina, er hele hans dramatiske livshistorie uløselig knyttet til Russlands historie. Jeg skjønte fort at denne konserten ikke var riktig å gjøre akkurat nå.
Dermed var det om å gjøre å komme på et konsertkonsept på kort varsel, og det første jeg gjorde var å sette meg ned og se på hva slags musikk jeg hadde lyst til å spille. Debussys verk Pour le piano var høyt på lista, og dette verket ble komponert i 1901. Samtidig har jeg hatt i bakhodet et konsertkonsept som koret Vox Humana med daværende dirigent Dag Jansson gjorde for noen år siden, med året 1936 som tema, og journalist Christian Borch som konferansier. Med det som inspirasjon lette jeg frem annen musikk fra 1901, blant annet en ragtime av amerikanske Scott Joplin. Samtidig så jeg fort at det var behov for å spisse konseptet litt, og valgte derfor å kun fokusere på Europa. Da jeg i mars en gang kunne forsikre meg om at repertoaret var på plass, bestemte jeg meg for å gå for en konsert som rett og slett er et tidsbilde av ett år i vår historie.

Det pleier å gå mye tid til forberedelse av manus når jeg lager disse forestillingene, men når jeg går i dybden på en komponist, baserer jeg vanligvis alt jeg sier på én eller to biografier. Så enkelt var det ikke med denne konserten. Allerede i april var jeg innom Deichmanske bibliotek i Bjørvika for første gang, og egentlig hadde jeg en plan om å gjøre ferdig manuset i løpet av juli måned, men det var ikke klart før i begynnelsen av september.
Statistikk, avisartikler, biografier og en lang rekke bøker om Europas historie og kulturhistorie har vært trålet for interessante, relevante og underholdende opplysninger, anekdoter og fortellinger. Alt for å danne et tidsbilde av dette året – hvordan det var å være menneske, hvordan folks dagligliv så ut, den generelle tonen i tiden, politiske bevegelser, hvor Europa sto i forhold til resten av verden. Det har definitivt vært den mest arbeidskrevende konserten jeg har gitt meg i kast med, men også en av de aller morsomste konsertene å lage!



I arbeidet med manus har jeg brukt mye tid på å spisse innholdet, og dessuten vært streng med at alt innhold skal dreie seg spesifikt om året 1901. Dermed har jeg måttet utelate en hel del av de opplysningene jeg fant. Men heldigvis har jeg en blogg! Så her følger noe av det som ikke fant veien inn i mitt konsertmanus.
Var ikke år 1900 det første året i det 20. århundret?
Nei! 🙂
Jeg forklarer hvorfor i denne informasjonsfilmen.
Blant annet var det vanskelig å finne plass til sportsåret 1901 i en forestilling som først og fremst er en konsert. I England dette året ble for eksempel den 30. FA-cupen arrangert, og etter to år med seriespill (to år, der altså), var det endelig Tottenham Hotspur som gikk av med seieren i finalen mot Sheffield United. Det vil jeg kategorisere som kvisskunnskap på høyt nivå.


1901 var også et stort år for norsk skøytesport. I slutten av januar 1901 ble det arrangert NM på skøyter på flunkende nye Frogner stadion, og der vant 21 år gamle Rudolf Gundersen fra Kampen i Kristiania overlegent alle distanser. Helga etter reiste Gundersen til Trondheim der EM på skøyter ble arrangert på Øya, eller Øen stadion, og der ble han også europamester. Helga etter det igjen gikk turen til Helsinki, og verdensmesterskapet på skøyter, men Gundersen falt på 500-meteren og finske Franz Fredrik Wathén vant. Men fjerde løpshelg på rad inviterte Oslo Skøiteklubb til internasjonalt stevne, og der slo Gundersen regjernede verdensmester Wathén. Rudolf Gundersen ble aldri verdensmester, men han ble både europeisk og norsk mester flere ganger, og var den første i verden som gikk 500 meter på under 45 sekunder.

1901 må ha vært en spennende tid å leve i. Hele Europa var preget av en enorm tro på vitenskapen, og en optimisme knyttet til det nye århundret som man sto på terskelen til. Sosialisme og feminisme fikk sitt fremspring, og samfunnet var i sterk endring.
Jeg forsøkte også å grave litt i folks syn på homofili på denne tiden. Om menn og homofili var det en utbredt tanke i 1901 at homoseksualitet var noe alle menn i utgangspunktet kunne henfalle til hvis de ikke tok seg selv i nakken. Med andre ord var de som holdt på med slikt av dårligere moralsk støpning, fordi de ikke klarte å la være. Man så også at noen menn ikke lot seg stoppe av fengsel og straff, og at det enten måtte bety at de var fullstendig amoralske, eller at de ble drevet av en eller annen uimotståelig trang. Og denne trangen ble innenfor psykiatrien definert som en diagnose. Rundt 1901 var det heldigvis enkelte leger som begynte å ta til orde mot at det var en sykdom, og på denne tiden begynte det også å dukke opp organisasjoner for homofile.

Skeivt Arkiv skriver dette: «Verdens første interesseorganisasjon for homofile ble grunnlagt under navnet Den vitenskapelig-humanitære komite (Wissenschaftlich-humanitäres Komitee, WhK) av legen Magnus Hirschfeld (1868–1935) og andre i Berlin i 1897, og foreningen utviklet seg innen kort tid til en stor og slagkraftig kamporganisasjon for de homofiles rettigheter. Den hadde kontakter og støttespillere i flere europeiske land. I 1905 talte WhK rundt 500 medlemmer, blant dem mange forfattere, kunstnere, advokater og leger, men også «vanlige» homofile som ville være delaktige i kampen mot datidens urettferdighet og fordommer.» Så det var altså en liten kime til at noe var i endring, selv om det var noen år unna Pride-parade og folkebevegelse. Hele artikkelen jeg siterte fra ligger her.

Preus museums samling
For sakte, men sikkert, begynte folk å endre syn på en del ting. For eksempel var prostituerte lenge sett på som kvinner blottet for moral. Men rundt 1901 ble flere og flere og enige i at det kanskje var økonomiske og sosiale forhold som lå til grunn for visse kvinners «valg» av et sånt yrke. I Danmark ble det i 1901 forbudt å drive bordell, og det ble mer regulert, flere og flere europeiske land kom nå med en nedre aldersgrense for prostituerte. Det høres jo bra ut, men så bør det nevnes at den nedre aldersgrensen for prostitusjon i en del land i 1901 var på 12 år.
Ellers hadde massemedienes oppblomstring på 1800-tallet generelt sett bidratt til en sementering av kjønnsidealene, og skapt skarpere kjønnsskiller. På 1700-tallet var det på mange måter ikke like stor bevissthet rundt for eksempel mannsrollen, og hva kvinner skulle og ikke skulle gjøre. Men bøker og tidsskrifter gjennom romantikkens tidsalder og videre gjorde at det nok var flere forventninger knyttet til kjønnsrollene, kanskje spesielt i den øvre halvdelen av samfunnssjiktet. Verden var definitivt fortsatt preget av dette i 1901.

(Samme dag urfremførte Agathe Backer Grøndahl sin kantate Nyaarsgry for denne forsamlingen.)
For eksempel røyket ikke kvinner flest i 1901, for det var vulgært. Nå så tobakkselskapene etter hvert sitt snitt til å endre på dette, for de gikk jo glipp av en enorm markedsandel. Men om røyking ikke var noe som truet kvinnehelsen i 1901, var det en hel del andre ting som gjorde det. Heldigvis var det en nedgang i antall kvinner som døde i barsel mot slutten av 1800-tallet, men tallet var i 1901 fortsatt høyt. Årsaken var ofte at kvinner var underernærte, og dermed hadde svært trange bekken. Dårlig ernæring gjorde også at de færreste europeiske kvinner hadde en regelmessig menstruasjonssyklus, så det var kanskje ikke så rart at mange ikke så sammenheng mellom sin egen syklus og når man kunne bli gravid. Prevensjonsmidler fantes, men kondomer ble først og fremst forbundet med prostitusjon og brukt mot kjønnssykdommer. I 1901 var det i Norge straffbart å ta abort.

Men det var ikke bare dystre historier å finne fra 1901. Statistikk kan være overraskende artig lesning, og det er utrolig hva som kartlegges. Dette er kanskje informasjon du ikke var klar over at du var interessert i å lese om, men blant annet vet man at det i Norge i 1901 fantes 150.000 hester, 170.000 reinsdyr, 1 million kyr og 1,5 millioner sauer. For ikke å snakke om 1500 kalkuner! Kalkuner var mest populært i fylket Østfold, men det var også 3 kalkuner i Nord-Trøndelag.

Her fra en bergensavis som allerede i 1775 etterlyser en savnet, fet kalkunhøne.
Ellers ble det i Norge sendt 50 millioner brev i 1901, 80.000 nordmenn gikk på fattigkassa, og på Norges eneste universitet var det ansatt 63 professorer og immatrikulert 1400 studenter. Forøvrig fantes det 13279 nordmenn som ikke tilhørte noe trossamfunn.
Avslutningsvis kan det nevnes at 1901 har norgesrekorden for varmeste temperatur målt noensinne. Både i Kristiania og Trondheim ble det den 21. juli målt 35 varmegrader. Det står fremdeles som den varmeste dagen i Norge siden målingene startet i 1878. Den kaldeste dagen var 3. desember i Karasjok, med 43,1 grader.

1901 var en annen tid. Det var en rasistisk, sexistisk og hierarkisk verden. Det var også en verden full av tro på vitenskap, nye oppfinnelser, og dessuten en tid preget av en gjennomgripende optimisme på det nye århundrets vegne. Samfunnet var i endring, og det satte sitt preg på Europa og dets innbyggere i 1901.
Det er i skrivende stund fortsatt noen flere anledninger til å høre denne konsertforestillingen, håper du har lyst til å ta med deg en venn eller fem og komme!
Europa 1901 spilles:
Tirsdag 18. oktober kl. 19 – Flammen Kulturhus, Nittedal
Søndag 23. oktober kl. 19 – Haugerud kirke, Oslo
Onsdag 26. oktober kl. 18 – Grorud Samfunnshus, Oslo
Lørdag 29. oktober kl. 14 – Nasjonalbiblioteket, Oslo
Søndag 13. november kl. 17 – Teglen, Spikkestad kirke og kultursenter
Billetter og mer info her.
Håper vi sees!

Kilder for denne teksten:
Det æuropeiske hus. Bind 5: Den moderne tid. Anne Knudsen.
Europas kulturhistorie. Bind 4: Fra den franske revolusjon til i dag. Hartvig Frisch.
Historien om Europa. Bind 4: Mørkets tid. Karsten Alnæs.
Statistisk aarbog for kongeriget Norge 1901
Skeiv Arkiv