Historien om et bilde

Blir du med på en oppdagelsesreise? Jeg håper du sitter godt!

I studietiden fikk jeg seks somre som spillende omviser på Ringve museum i Trondheim. Den rundt 150 år gamle store sveitservillaen som utgjør hovedåstedet for omvisningene var (og er) et skattkammer av stort og smått. Rom etter rom er fulle av instrumenter, tidsriktig interiør, nips og bilder.

Det er mye som stikker seg ut som litt ekstra spennende, men det siste året har jeg stadig kommet tilbake til et bilde som henger i Beethoven-rommet, eller Rødstuen. Bildet viser en samling norske komponister med Agathe Backer Grøndahl i midten, hun mindre enn alle sine mannlige kolleger, men rank og rolig, nesten som en dronning.

Hvem fotografen er har jeg aldri ofret en tanke, selv om bildet er ganske sentralt i arbeidet mitt med komponisten Backer Grøndahl. Men en dag bildet kom opp på en nettside, dukket plutselig navnet Nyblin opp.

Det sier kanskje ikke de fleste leserne så mye, men jeg hoppet litt der jeg satt på krakken på Deichman. Min tippoldemor var født Nyblin og var datter av to fotografer! Her måtte det da være en sammenheng?

For å komme til bunns i dette må vi litt tilbake i tid. Hvordan har jeg fotografer i familien, og attpåtil på 1800-tallet, lenge før speilreflekskameraer og epletelefoner? Vi må begynne med Daniel Georg Nyblin, min tipptippoldefar. Han var Oslo-gutt, eller Kristiania-gutt, født i 1826. Faren som var bokbinder av yrke døde da sønnen bare var tre år gammel og det ble moren, Johanna-Marie f. Vibe som fikk den krevende oppgaven å oppdra tre barn alene. Barna fikk gå på skole på det såkalte Weisenhuset, Christiania Opfostringshus, et tilbud til barn av borgerskapet som ikke hadde foreldre til å forsørge dem. I årene Daniel gikk der holdt skolen til i Kongens gate 1.

Nå gjaldt det å finne seg et levebrød, og etter konfirmasjonen begynte Daniel i lære som maler, og etter noen år som malersvenn ble han ansatt hos den danske teatermaleren Peter Wergmann. Samtidig lærte han å litografere, altså å trykke, på en av tidens mange litografiske anstalter i Kristiania.

Jobben som teatermaler gjorde at han fikk kontakter på de skrå bredder, og på slutten av 1840-tallet begynte han å spille amatørteater sammen med noen venner. De ble invitert til å opptre på Klingenberg, et folkelig underholdningsetablissement i Kristiania, etter hvert begynte de å reise rundt og spille på scener også utenfor hovedstaden.

Høsten 1852 ble Den norske dramatiske skole opprettet, og man kunne lese i Illustreret Nyhedsblad at det var stemning også for norske skuepillere i byen, ikke bare danske. Forestillingene man hadde sett på Klingenberg hadde vært populære, selv om de hadde blitt gitt «…af nogle ganske simple Folk.» Avisen beskrev videre Daniel og hans likemenn at selv om de «…stode paa et meget lavt Kulturtrin og savnede saagodtsom enhver Anviisning, vakte deres Præstationer dog en vis Interesse endog blandt mere dannede Folk».

Vår mann ble opptatt som en av de aller første elevene, og ved åpningsforestillingen for skolen hadde han tittelrollen i Henrik Anker Bjerregaards vaudeville Krydsbetjenten. Anmeldelsene er nøkterne, men håpefulle: «Hr. Nyblin, der allerede er bekjendt fra Klingenbergtheateret, hvis bedste og mest rutinerede Skuespiller han var, maaske kan blive en brugbar Skuespiller».

Daniel fortsatte som skuespiller, han var å se i mange ulike roller, men komedie ble hans spesialitet. I 1857 hadde teaterskolen endret navn til Kristiania Norske Teater, og fikk Henrik Ibsen som sjef. Daniel var med i teaterets første forestilling med Ibsen som kunstnerisk leder, enda et Bjerregaard-stykke (Fjeldeventyret), og Nyblin vakte i følge avisene «megen munterhet».

Vi kommer til fotografiet av komponistene, jeg lover! For nå tar Daniels liv en vending. I mai 1861 skriver Morgenbladet at Det norske Teaterets nestor, Hr. Nyblin, skal slutte. Det ble arrangert en benefice-forestilling for ham, og mange møtte frem for å se Hr. Nyblin en siste gang som Mons Østmoe i Bjerregaards Fjeldeventyret.

Med det var skuespillerkarrieren slutt, for nå hadde han nemlig fått en familie å forsørge. I 1855 giftet han seg med den åtte år yngre Amalie Pedersen. Vi vet hun var født i 1834, jeg har klart å spore opp en Sophie Amalie Pedersen født i Stryn akkurat det året, men det er ikke godt å si om det er samme person. På 1850-tallet blir hun i alle fall Fru Nyblin.

Fotografen bak bildet av komponistene var altså en K. Nyblin, og noen år senere finner vi at Daniel har åpnet fotografatelier i Kristiania. Han tok også bilde av Ibsen flere ganger. Men hvordan ble skuespilleren og maleren Daniel fotograf?

Fotografifaget var relativt nytt, det var upløyd mark. Ingen kunne foreløpig helt slå fast noe om hvor på samfunnsstigen yrket sto, eller om det var en typisk manne- eller damejobb. En artikkel på Norsk Industriarbeiders museum nettside forklarer at mot slutten av 1800-tallet var hver fjerde fotograf i Norge en kvinne. Det ble sagt at kvinnene hadde et estetisk blikk og ble derfor sett på som godt egnede fotografer. Daniel Georg Nyblin lærte nemlig å fotografere av Amalie – sin kone!

Hvor hun hadde lært faget, vites ikke. I begynnelsen var det hun som fotograferte, og mannen som retusjerte, og da atelieret i Skippergaden åpnet i 1866 sto det i hans navn, og i flere år var han omtalt som retoucheur. Men snart lærte de av hverandre, og Daniel tok etterhvert yrkestittelen fotograf. Amalie fikk aldri den tittelen offisielt, men vi vet at også hun arbeidet i atelieret.

Fotografiet over av Ibsen fra slutten av 1860-tallet har alltid vært knyttet til Nyblins navn. Men i boka Ibsen og fotografene påpeker Peter Larsen at Daniel på tidspunktet hvor bildet ble tatt altså blir omtalt som retusjør, ikke fotograf. Da bildet ble tatt var det fruen som var den mest rutinerte fotografen i familien. Svaret får vi aldri, men boka antyder sterkt at det er vel så sannsynlig at det er Amalie Nyblin og ikke Daniel som står bak Ibsen-portrettet!

I 1906 fylte Daniel 80 år, og Aftenposten trykket en bursdagsartikkel der de blant annet skrev følgende: «Sit Arbeide udfører han med største Nøiagtighed, og han retoucherer selv de mindste Bromidbilleder, takket være det usvækket skarpe Syn og Støheden paa Haanden.»

Noen år senere, i 1810, døde Daniel, og Amalie ble enke, 76 år gammel. Hun levde åtte år til, og i januar 1918 kunne man lese følgende ord om henne i Aftenposten:

«Fru Amalie Nyblin – avdøde fotograf Daniel Georg Nyblins hustru – avgik igaar ved Døden, 83 Aar gammel. I over 50 Aar har Fru Nyblin med kyndig og kjærlig Haand styret sit Hus i Vaterland – Karl den 12tes Gate 5. Det var folksomt og gjestfrit i det Hjem. Mange var der, som der søgte Trøst og Hjælp, og faa var det som gik tomhændet derfra. Fru Nyblin var sterkt religiøst interesseret. Hun nedla meget Arbeide i Metodistmenigheten, særlig for Emmas Børnehjem. Der er mange som vil savne Fru Amalie Nyblin.» T.J. Aftenposten 29. januar 1918.

Nekrologen gir oss et litt større innblikk i deres liv, og nevner også hennes engasjement i metodistkirken. Men fra slutten på et langt liv til neste trinn på veien mot bildet av komponistene (du har vel ikke glemt det?) – for vi har ennå ikke nevnt noen av deres barn!

Amalie og Daniel hadde egen bedrift, og begge var i arbeid. Allikevel rakk de å bli foreldre til seks barn på ti år.

Det kan se ut som om de mistet det aller første barnet, lille Reidar, født bare et år inn i ekteskapet og på et tidspunkt hvor Daniel fortsatt arbeidet som skuespiller. Antakelig forble Aagot, nummer fem i rekken, ugift, ellers ble de fire andre etablert med familie og det hele. Vi har min tippoldemor, Antoinette «Toinon» Pauline Marie, som ble født i 1861. Hun giftet seg etterhvert med den teaterinteresserte legen Henrik Arnold Thaulow Dedichen, og de startet selv egen bedrift om man kan si det sånn, med det private psykiatriske sykehuset på Trosterud i Østre Aker.

Og nå begynner vi omsider å nærme oss målet. For bildet av komponistene ble tatt i Bergen, og blant Amalie og Daniels tre sønner finner vi endelig en K. Nyblin, rettere sagt Karl Anton Peter Nyblin, etter hvert bosatt i Bergen, min tippoldemors bror og – voìla – fotografen bak bildet med komponistene!

Over ser vi et annet bilde tatt ved samme anledning. På høyre side ser man tydelig «K. Nyblin». Men her er det faktisk noe som skurrer.

Musikkfesten som ble det store comebacket til Backer Grøndahl etter noen års pause fra konsertpodiet, og det som ble en tidlig forløper for Festspillene i Bergen, fant altså sted i 1898. Men Karl Anton døde dessverre ganske ung, allerede i 1894. Han kan ikke ha tatt bildet! Så hvem var da fotografen?

Det sies at eplet ofte ikke faller så langt fra stammen. I tilfellet Amalie og Daniel lå nedfallsfrukten strødd under treet. Sånn gikk det med yrkestitler og ektefeller for de tre sønnene:

Georg Andreas Nyblin, fotograf. Gift med fotograf Ida Elisabeth Berglund.

Ragnvald Nyblin, fotograf. Gift med fotograf Caspara Frantzine Larsen.

Karl Anton Peter Nyblin, fotograf. Gift med fotograf Agnes Janson.

For her må vi nemlig grave i enda en persons historie. Henger du med? Jeg tror nemlig du også har lyst til å høre om neste person!

Agnes Janson som skulle bli Karl Anton Peter Nyblins kone, ble født i Bergen i 1869 som nummer tre i en søskenflokk på fjorten – 14 – barn. Hun var en del av fiffen i byen, og farfaren hennes, Helmich Janson, var kjøpmann, amerikansk generalkonsul og eier av Damsgård Hovedgård (stedet gikk også under navnet Jansongården). Agnes og familien hadde adresse Lille Damsgaard og bodde antakelig i ett av husene ned mot Puddefjorden.

Agnes ble konfirmert, og 17 år gammel begynte hun i lære hos Bergensfotografen Johan von der Fehr (1833-1906). Det fantes allerede en del kvinnelige fotografer i Bergen, og Ragnar Sollid skriver i boka Eldre Bergensfotografer at en av årsakene kan være byens Forening til fremme af qvindelig Haandværksdrift, stiftet i 1861.

Hun startet så smått opp en egen virksomhet, viste talent, og ble oppfordret til å reise til Stockholm for å videreutdanne seg. Tjue år gammel dro hun avsted på egenhånd. Der møtte hun Karl Anton Nyblin, som sannsynligvis også gikk i lære i Stockholm. De ble forelsket, giftet seg i Korskirken i januar 1894, Karl Anton flyttet vestover og snart åpnet de eget fotoatelier i Bergen.

Her var det ingenting å vente på, og lille Karla Amalia ble født oktober samme år. Men 17 dager etter datterens fødsel ble Karl Anton akutt syk og døde brått.

25 år gammel ble Agnes enke og eneforsørger for deres nyfødte datter. Dessuten hadde hun en nyoppstartet bedrift å tenke på. Hva nå?

Agnes velger å fortsette og overtar ledelsen av bedriften. De har noen ansatte som kan assistere noe, men tre år etter mannens død er K. Nyblin blant byens mest populære atelierer, hun har en stab på ti ansatte og en årlig produksjon på hele 40.000 fotografier.

Agnes fotograferte både interiører og bymotiver, men det var som portrettfotograf hun ble mest kjent. Hun ble nesten som kjendisfotograf å regne og hadde fintfolk som Dronning Maud, Bjørnstjerne Bjørnson, Christian Michelsen, Alexander Kielland, Amalie Skram og Edvard Grieg i porteføljen. I den andre enden av skalaen ga politiet henne ansvar for å avbilde byens «50 forbryderske Personer», og hun holdt de såkalte forbryteralbumene oppdaterte også i årene fremover.

Vi nærmer oss 1898 og hovedsaken – bildet med Agathe Backer Grøndahl og de andre komponistene. Anledningen for fotoseansen, Musikkfesten i Bergen, var en del av den den store landsutstillingen som foregikk samtidig. Denne utstillingen var en viktig nasjonal begivenhet, en storartet mønstring av norsk industri og håndverk. Bergen biblioteks omtale av arrangementet skriver at «verdensutstillingen var varemarked og folkeopplysning i skjønn forening – tiltalende innpakket og servert som forlystelse for høy og lav, fattig og rik, mann og kvinne, liten og stor.»

I forkant ble det utlyst et «Anbud paa Fotografering», og gjett hvem som vant anbudet? Agnes Nyblin fikk enerett på fotografering under Bergensutstillingen i 1898. Og her kommer vi endelig til saken, vi har omsider funnet vår fotograf. Agnes Nyblin, under firmanavnet K. Nyblin, sto bak bildet av Grieg, Backer Grøndahl og de andre!

Og ikke bare det. Agnes var der da det skjedde. Hun var der da Ole Bulls statue ble avduket 17. mai 1901:

Ikke minst var hun, og dette syntes jeg er noe av det kuleste, fotograf på Troldhaugen da Grieg feiret 60-årsdagen:

Heldigvis fant Agnes seg etterhvert en ny mann, og fikk fire barn til. Hun overlot firmaet til sin yngre bror, Helmich Janson, men da hele fotoarkivet dessverre gikk tapt under bybrannen i 1916 var hun sterkt delaktig i å få atelieret på bena igjen.

Den dagen jeg hoppet på bibliotekskrakken ved synet av navnet Nyblin i forbindelse med storheter som Grieg og Backer Grøndahl, tenkte jeg kanskje at jeg hadde en slektning som hadde stått i samme rom som omtrent hele Norges musikkhistorie. Via skuespilleren og maleren Daniel og hans kone, fotografen og Ibsen-portrettøren Amalie, til deres sønn Karl Anton og hans Agnes, fant vi til slutt ut av Nyblin-forbindelsen. Med Agnes Nyblins fantastiske historie er det helt greit at det var hun som fikk æren for å ha avbildet mine musikalske helter!

Og dette med eplet og treet og stammen? Daniels sønn Ragnvald, én av de tre fotografsønnene, startet atelier i Skien. Da han døde, drev fotografhustruen Caspara videre inntil sønnen tok over. Slik fortsatte det, helt til dagens eier Vibeke Nyblin tok over firmaet som den femte fotografen i rekken. Atelieret finner du fortsatt i Sigurds gate i Skien, eller rett og slett på www.nyblin.no.

Tusen takk for følget!

Kilder:

Ibsen og fotografene – 1800-tallets visuelle kultur. Av Peter Larsen.

Eldre Bergensfotografer. Av Ragnar Sollid.

Seksjon for spesialsamlinger, Universitetet i Bergen: https://spesial.w.uib.no/?page_id=2843

Fotografforbundet: 120 år med Nyblin: https://fotografforbundet.no/2016/09/120-ar-med-fotograf-nyblin/

Bergens offentlige bibliotek: https://bergenbibliotek.no/aktuelt/bergensudstillingen