En litt forvirret kveldstur: Tusenfryd-Ingierstrand en onsdag i mai

Da jeg bodde på Kringsjå studentby for en hel del år siden ble jeg en sånn som jogger rundt Sognsvann. Jogging ga gode minner fra mine år i barndommen som orienteringsløper for Oppsal IF, men ganske dårlige minner om lange 3000-metere på Bislett stadion på videregående.

Etter ti års joggepause av ymse grunner tok jeg opp igjen hobbyen for tre-fire år siden og er nå ute så regelmessig som jeg får til. Ofte med samboer Petter.

Denne onsdagen i mai fikk jeg lyst på litt variasjon i joggehverdagen og fikk med meg Petter på en spontan kveldsutflukt. Tanken var ca. en mil på relativt flate stier. En mil på asfalt klarer vi på omtrent en time, så kanskje en liten halvannentimes tur?

Sognsvann var litt for konvensjonelt, og været var så grått at det ikke var så mye poeng å oppsøke kollene med god utsikt. Dessuten var det dette med så flatt som mulig, for å orke å faktisk løpe en mil.

Da kom jeg på én av koronaturene våre, ennå ikke omtalt på denne siden. I april i fjor gikk vi fra Tusenfryd og hjem der vi tilfeldigvis kom over oldtidsveien ved Oppegård. Kjempefint område!

Jeg la en plan om buss eller tog til Kolbotn, deretter buss 86 mot Svartskog og så gå av på holdeplassen Østre Oppegård. Der hadde jeg tenkt at vi skulle følge oldtidsveien nordover, og så Gjersjøelva ned til Hvervenbukta. Det hadde vært stor suksess sist.

Blomster i Bjørvika

Vi gikk bort til holdeplassen i Bjørvika i femtiden, men der slo planen sprekker. Begge hadde hatt en litt lang dag, og der kom plutselig 505-bussen mot Tusenfryd. Det var jo borti der vi skulle? Vi løp etter, rakk den akkurat og satte oss på bussen.

Sånne sportsklærfolk på bussen.

Det var et alternativ å bytte buss ved Tusenfryd (Fålesloråsen) og ta den til Svartskog, da ville plan A kunne vært holdt. Men de erfarne koronaturgåerne hadde jo så peiling, så vi endte opp med å gå fra Fålesloråsen (artig navn). Uten å tenke oss om hadde vi nå lagt på nesten en ekstra mil på plan A.

Avmarsj kl. 17.25.

Men vi var i gang! Litt halvhjerta jogging først, så ble det litt bratt og vi gikk oppover boligfeltet i det nye stedsnavnet vi hadde lært oss (nevnte ås).

Mange artige hus! Blant annet hvitt laftet tømmerhus med lilla møner og dragetre (zoom inn).

Vi hadde ut.no-appen oppe og fant fort en sti inn i skogen. Da kunne turen begynne!

Skog!

De første hundre meterne gikk ganske greit, men det var en del bratt nedover, så jogging ble det ikke så mye av. Men så begynte vi å surre igjen.

Rødt: Der vi gikk. Grønt: Der vi burde ha gått.

Vi var vel så fornøyde med å ha funnet skogen, og trodde vi hadde en greit fungerende retningssans. Men som vi har opplevd så mange steder på koronaturene: Der det er boligfelt er det også tett med stier på kryss og tvers. Dette satte oss nok litt ut, og vi endte opp med å gå sørvestover istedenfor nordover som var det vi skulle.

Er dette en sti?

Vi endte i tillegg opp med å følge en sti som sluttet å være sti (se over). Det var ganske vått og glatt og ulendt, men vi så at vi hvertfall kom ned til en vei. Vi fortsatte!

Her skulle vi tatt til høyre. Det gjorde vi ikke.

Nede på veien passerte vi skiltet som viser denne grønne løypa jeg tegnet inn. Men vi fortsatte på vei. Her fikk hvertfall jogget litt! Nå var vi i gang, nå hadde turen begynt for alvor.

Langs veien som etterhvert ble til sti så vi flere og flere snegler, sånne med sneglehus på ryggen. Så artig, tenkte vi! Det vi ikke skjønte var at dette nok var et varsel, et omen.

Uskyldig snegle eller skjebnesvangert varsel?

For da vi virkelig var i fint driv begynte vi å lukte lunta. Det var for godt til å være sant, det gikk for lett (sørhellinger gjør nemlig ofte det). Føltes ikke retningen litt feil likevel? Opp med ut.no-appen igjen. Joda, ganske riktig. Vi var på utur.

Vi hadde også kommet så langt sør at det føltes veldig demotiverende å skulle gå tilbake til veikrysset. Hva gjør vi? Er ikke det en slags sti vi ser opp skrenten der? At det var en sti var nok en overdrivelse, men vi la i vei rett opp bakken.

Det var bratt og glatt og sleipt. Det ble klyving og litt banning og mye sikksakk, men vi kom opp til slutt. kunne turen begynne!

Østli. Med DNT-bord.

Over en time etter avgang var vi fremme ved Østli. Den der tanken jeg hadde om ca. en time på en mil, hvertfall på asfalt? På én time og et kvarter hadde vi forflyttet oss tre kilometer.

Men nå var turen i gang. Og her gikk det til og med an å jogge litt innimellom, selv om vi egentlig var litt slitne etter all klatring og klyving og stokk- og røysforsering. Vi passet på å ta pauser her og der og nøt fuglesang og skogens ro.

Lyden av vår i skogen.

Nord for Østli fulgte vi en sti vi hadde gått før, med et litt merkelig gjerde som stien var tvunget å sno seg etter. Gjerder pleier å være ganske rette, det var ikke dette. Stor arbeidsinnsats var lagt ned for at gjerdet skulle bukte seg rundt trær, over knauser og knatter. Dessuten var en hel del av gjerdestolpene opp-ned. Like merkelig nå som sist vi var der.

Gjerdestolpe på hodet.

Langs gjerdet kom vi også over en tømmerstokk vi husket fra sist som nå var ryddet av veien. Petter demonstrerer.

Vi kom nå med på Sjødalsveien, en grusvei som gikk forbi Østre Oppegård, med sauer og det hele.

Stabburet var tydelig ganske gammelt, og nå nærmet vi oss Oppegård kirke. Her stod det en stavkirke fra ca. 1150 som ble revet i 1721. Da ble det bygget en tømmerkirke på stedet, mens dagens kirke er fra 1876. Historisk sus!

Oppegård kirke sett sørfra.

Alle var også enige om at treet foran kirka må ha sett litt av hvert gjennom årenes løp.

Solid tre.

Vi gikk gjennom kirkegården, og ned bakken på den andre siden.

Sist vi var her gikk vi den idylliske oldtidsveien rett sørover. Men her måtte det legges en ny plan. Klokka var over sju, og vi var nå fremme der jeg egentlig hadde tenkt at vi skulle begynne turen. Hvervenbukta og Gjersjøelva ble for langt, Ingierstrand var mer overkommelig.

Det så ut til å gå to hovedstier nordover, den ene begynte litt lenger vestover. Så vi tok Bekkenstenveien ned bakkene til Vestenga Idrettsplass. Der fant vi skilting og en sti som skulle gå helt til Ingierstrand.

Linjestien til Ingierstrand bad

Vi var visstnok fortsatt på løpetur, og 3 km igjen var jo ingen match for oss! Men her møtte vi på glatte svaberg og mye gjørme, så tempoet ble ikke så veldig høyt.

Begynner å bli litt slitne nå.

Linjestien viste seg å være ganske linjete. Linjær, om du vil. Store deler av den fulgte høyspentledningene. Det har utviklet seg litt overtro blant turdeltakerne om at man ikke skal snakke stygt om skogen man går i eller stien man går når man går på den. Dette i fall det fører til snubling, ent-angrep eller lignende. Men nå i etterkant tror jeg det er trygt å si: Dette var en litt kjedelig sti.

Sti på linje under ledning.

Det var sikkert preget av at vi begynte å bli slitne også. Vi hadde håpet på utsikt, og selv om det ikke ble noen spektakulære utsiktspunkt skimtet vi Bunnefjorden mellom trærne med jevne mellomrom.

Etterhvert tok ledningene slutt, og vi kom over i litt mer joggbart terreng. Stien gikk gradvis nedover, og vi nærmet oss turens mål.

De siste bakkene ned til sjøen.

Omsider skimtet vi asfalt mellom trærne og kom ned til den store parkeringsplassen ved Ingierstrand bad, som var tom denne grå onsdagskvelden. Klokken var nesten halv ni, og en slags tretimers joggetur kjentes i beina. Nå skulle det bli godt å komme seg hjem!

Folketomt på Ingierstrand.

Der var bussholdeplassen, ja. Men gikk det buss? Nei, det gjorde det ikke. Auda. Hvor gikk det buss fra? En times gange herfra, ja.

Bunnefjorden.

Det var radikalt, upløyd mark, noe nytt. Jeg kom med forslaget: Drosjebil. Taxi.

Petter var skeptisk. Men ikke så lenge. Vi ringte, og Oslo Taxi var på plass ikke lenge etter. Det var verdt hver krone.

Publisert av Sara Aimée Smiseth

Pianist, musikkformidler, turglad.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: